I denne monologen forteller Anders Kippersund om sin egen mor Anne-Gry Kippersund, om hennes oppvekst, hennes tid som lærer, det å få fem barn, fosterbarn og hennes forhold til Ingeborg Refling Hagen og Suttungbevegelsen. Forestillingen hadde premiere på Anders sin 60 årsdag i -25, og har siden da blitt møtt av hundretalls fornøyde publikummere, som både griner og gliser av de mangslungne fortellingene om en mamma som tråkka barbeint et godt stykke utenfor opptråkka stier. Dette sier Anders selv om forestillingen: Det var meningen å lage en hardtslående teatermonolog om berøringsangst i møte med begreper som velferdsflyktning/velferdsprofitør, ankerbarn, u-hjelp, nasjonalfølelse, godhetstyranni og snillisme. Hva er egentlig forskjellen på at DE søker en bedre virkelighet og at VI lever av å avhjelpe problemene som oppstår? Men jo mer jeg jobba handla det om morra mi... så da ble det slik! Tekst og skuespill: Anders Kippersund Regi og dramaturgi: Philipp Stengele Forestillingen har mottat støtte av Hamar Kommune, Innlandet fylke, FFUK og Fritt ord (Og ja! Vi mener alvor: Vi serverer teaterets berømte gule suppe* til lunsj. Men den må bestilles senest dagen i forveien ellers kan du risikere at det er tomt!) *Allergener: Kokosmelk, søtpotet, chili, gulrot, løk og linser. Kafeen er åpen en time før forestilling, kake og kaffe er også å få kjøpt!